Norwegian Studio

Hoveddelen

I hoveddelen er det nok å skrive to avsnitt på B2-nivå (og eventuelt tre avsnitt på C1-nivå i hoveddelen). Om du skriver tre avsnitt (eller flere) på B2-nivå, kan du risikere å få for lite tid til å se gjennom oppgaven etterpå. Det er svært viktig å ha tid til å sjekke teksten flere ganger. Du bør derfor ikke prioritere å skrive flere ord enn det oppgaven sier du skal skrive (250-300 for B2-nivå og 300-400 ord for C1-nivå). (Om du skriver litt lenger, går det bra – men du trenger ikke å ha det som et mål å skrive langt.) Når du har riktig lengde på hvert avsnitt (minimum fire linjer – og helst litt mer), blir teksten automatisk lang nok med to avsnitt i hoveddelen på B2-nivå. 

Temasetninger i avsnittene i hoveddelen

Hvert avsnitt i hoveddelen skal starte med en temasetning. Temasetningen er selve argumentet ditt – og hovedtanken i det du vil si i avsnittet. En temasetning kan for eksempel være slik:

Repetisjon er viktig i all form for læring, og hjemmelekser er en nødvendig form for repetisjon.

Når du har skrevet temasetningen din, kan du fortsette å gi utfyllende informasjon, detaljer og eksempler. Begge avsnittene i hoveddelen skal skrives etter det samme mønsteret:

Avsnittene i hoveddelen har derfor denne strukturen:

1. Temasetning
2. Utfyllende informasjon, detaljer og eventuelt eksempler

Kan man drøfte inne i avsnittet i en argumenterende tekst?

Jeg er på en måte litt «redd» for å skrive om dette, for det kan hende at noen kan bli litt forvirret nå. Men svaret er: Ja, man kan drøfte inne i avsnittet i en argumenterende tekst. Men: Dette må skje på en bestemt måte, og jeg anbefaler IKKE at du tenker på å drøfte inne i avsnittet om du ikke føler deg helt trygg på hva dette innebærer.

Du kan altså faktisk drøfte og komme med en annen mening enn din egen i avsnittet, men dette kan du bare gjøre når du BRUKER denne meningen for å vise at DU har rett (og ikke for å belyse saken). Her ligger det derfor en viktig forskjell på når du skriver en hel drøftende tekst – og når du bruker drøfting som «et lite triks» for å underbygge og styrke et argument. Teknikken med å drøfte i et avsnitt i hoveddelen vil ofte være mest aktuell i en tekst på C1-nivå. Da skal man skrive litt lengre, og kravene er høyere.

Om du føler dette du leste nå, er forvirrende, bør du bare tenke: «Jeg skal ikke skrive noe som er drøftende på Norskprøven. Jeg skal ikke skrive på den ene siden og på den andre siden». Tenk at du ikke skal se på fordeler og ulemper, men at du bare skal forklare hvorfor DIN mening er den riktige meningen.

Bør Norge redusere språkkravene for helsepersonell?

I møte med mangel på helsepersonell har det blitt foreslått å redusere språkkravene for ansatte i helsesektoren. Tanken bak forslaget er forståelig, for behovet for arbeidskraft er stort i Norge – og mange topp kvalifiserte fagpersoner står klare til å bidra. Likevel er det grunn til å stille spørsmål ved om lavere språkkrav er en forsvarlig løsning. Etter min mening bør Norge ikke redusere kravene til norskkunnskaper i helsesektoren. I denne teksten vil jeg redegjøre for hvorfor jeg mener det jeg gjør.

Språk har en helt sentral rolle i all kommunikasjon, men når det gjelder helse og pasientsikkerhet, er språk og medisinsk kommunikasjon særdeles viktig. Verbal kommunikasjon er avgjørende for kvalitet i behandlingen. Videre er språk det bærende element når det gjelder det å bygge tillit i relasjonen mellom pasient og helsepersonell. Helsepersonell må kunne forstå pasientenes beskrivelser av symptomer, smerter og bekymringer. Små nyanser i opplevelse av smerter og symptomer kan være avgjørende for riktig diagnose, behandling og god ivaretakelse. Dersom språknivået er for lavt, øker risikoen for misforståelser og feilvurderinger. I tillegg krever dokumentasjon, journalføring og samarbeid med kolleger et presist og korrekt fagspråk. Å senke språkkravene kan dermed undergrave kvaliteten på helsetjenestene.

Språk handler også om mer enn bare informasjonsoverføring. Det dreier seg i tillegg om trygghet, verdighet og tillit. Mange pasienter befinner seg i sårbare situasjoner, og de er avhengige av å bli møtt med empati og forståelse. Det er ikke alltid så lett for eldre mennesker å uttrykke seg på halvgod engelsk når man er svak, syk og sårbar. God språkkompetanse gjør det mulig å forklare prosedyrer på en solid måte. Man kan berolige pasienter og bygge gode relasjoner. Dersom pasienten opplever at kommunikasjonen er uklar eller utilstrekkelig, kan det skape utrygghet og svekke tilliten til helsevesenet som helhet.

I denne teksten har jeg vist hvorfor jeg mener at løsningen på bemanningskrisen ikke er å senke språkkravene. For det første har jeg gjort rede for hvordan språk ligger til grunn for all kommunikasjon – og i en helsesammenheng er god kommunikasjon svært viktig. For det andre har jeg pekt på at språk ikke bare handler om ord og innholdsformidling. Det å kommunisere på pasientens morsmål skaper indirekte en nødvendig tillit, og slik bygger man gode relasjoner. Jeg håper at vi i framtiden ikke vil redusere språkkravene – men at man heller vil styrke tilbudet for dem som ønsker å øke sitt nivå i norsk.