Nå har vi kommet til hvordan du kan skrive avslutningen. Først vil jeg gi noen eksempel på hvordan du IKKE skal starte (for det er mange som gjør denne feilen). Ikke skriv slik:
Til sjuende og sist vil jeg si at … («til sjuende og sist» brukes ikke riktig her, men mange har blitt glad i dette uttrykket. Det passer ikke å bruke Til sjuende og sist som innledning til avslutningen. Du skal heller ikke skrive slik: Oppsummerende er det best med hjemmelekser. Hvorfor er denne formuleringen feil? Det er fordi det du skal oppsummere ikke er selve meningen din – men det du har skrevet i de to avsnittene. Det passer fint å starte avslutningen slik:
I denne teksten har jeg vist hvorfor jeg mener vi ikke bør slutte med å gi hjemmelekser til skolebarna.
Etter at du har skrevet den første setningen i avslutningen, skal du oppsummere argumentene dine. Da skal du bruke temasetningene dine som utgangspunkt. Nå forstår du kanskje hvor viktig det er at temasetningene er klare – og at de står plassert der de skal være: helt i begynnelsen av hvert avsnitt i hoveddelen. Du skal se hva du har skrevet i disse setningene – og gjengi innholdet i dem.
NB. Når du gjengir innholdet i temasetningene, er det viktig å huske på at du skal variere språket. Du skal si det samme som står i temasetningene, men med litt andre ord. Her blir det for eksempel viktig å huske det du kan om å bruke ordfamilie og å kjenne til synonymer. Du kan naturligvis bruke noen av de samme ordene i temasetningen, men det skal ikke være «klipp-og-lim».
Temasetningen vår i det første avsnittet var slik:
Repetisjon er viktig i all form for læring, og hjemmelekser er en nødvendig form for repetisjon.
Denne temasetningen skal du nå oppsummere. Med litt andre ord kan du for eksempel skrive det slik:
For det første har jeg pekt på at det er viktig å repetere lærestoff, og ved å gjøre lekser kan man få denne gjennomgangen.
Hvordan kan du innlede oppsummeringen av temasetningene?
Det blir veldig fint og ryddig å bruke «for det første» og «for det andre» når du skal oppsummere temasetningene dine i avslutningen. Om du bruker disse uttrykkene i avslutningen, bør du ikke starte avsnittene i hoveddelen med de uttrykkene.
Jeg anbefaler deg altså å spare uttrykkene «for det første» og «for det andre» til avslutningen. Det gir et ryddig og klart inntrykk å bruke uttrykkene der.
Den siste setningen i teksten din
Den siste setningen i din argumenterende tekst kan gjerne være noe du tenker knyttet til ønsker for nåtiden eller håp for framtiden. Det gir en naturlig avslutning på din godt strukturerte oppgave! Du kan for eksempel skrive dette:
La oss håpe at våre barn i framtiden forstår at lekser er nyttig, og jeg vil gjerne se at de gjør leksene sine med et smil om munnen!
Avslutningen kan du skrive slik:
- Start avslutningen med: I denne teksten har jeg vist hvorfor jeg mener …
- Oppsummer temasetningene dine – og start gjerne med uttrykkene «for det første» og «for det andre».
- La den siste setningen peke mot et ønske for nåtiden eller et håp for framtiden.
Legg igjen en kommentar