Norwegian Studio

Martin blir litt overrasket. Han hadde ikke forventet at Jonas skulle foreslå det.
– Ja, det vil jeg gjerne, sier han. – Jeg kjenner ikke så mange steder her ennå.
Jonas smiler.
– Da kan jeg vise deg et område på den andre siden av vannet. Der finner jeg ofte både kantareller og steinsopp.
De begynner å gå sammen mellom trærne. Jonas stopper flere ganger for å se på bakken. Han peker på forskjellige sopper og forklarer hvilke han kjenner.
– Denne kan du spise, sier han. – Men den der skal du ikke ta.
Martin ler.
– Det er bra jeg traff deg. Jeg har mye å lære.
Etter en stund setter de seg på en stor stein. Jonas har med kaffe på termos, og Martin tar fram vannflasken sin. De ser utover skogen. Det er stille rundt dem.
– Trives du i Norge? spør Jonas.
Martin tenker litt før han svarer.
– Ja, egentlig. Jeg liker jobben, naturen og at det er rolig her. Men det kan være vanskelig å bli kjent med folk.
Jonas nikker.
– Ja, det tror jeg. Nordmenn kan kanskje virke litt reserverte.
– På jobben snakker alle med meg, sier Martin. – Men jeg vet aldri om jeg kan spørre noen om å møtes etter jobb.
– Selvfølgelig kan du det, sier Jonas. – Mange tenker sikkert det samme, men ingen spør.
Martin smiler. Det føles godt å høre.
På vei tilbake forteller Jonas at han ofte går tur med noen venner. Noen ganger lager de bål og spiser ute. Andre ganger går de bare en kort tur etter jobb.
– Du kan bli med neste gang, sier Jonas.
– Gjerne, svarer Martin.
Da de kommer til parkeringsplassen, har Martin nesten glemt at han kom til skogen for å finne sopp. Kurven er halvfull, men han føler at han har funnet noe viktigere.
Hjemme renser han kantarellene og steker dem i smør. Mens han står på kjøkkenet, får han en melding på telefonen.
Jonas: Takk for turen! Vi går igjen neste lørdag hvis været er bra.
Martin ser på meldingen og smiler.
Han hadde vært redd for å virke for ivrig. Nå forstår han at vennskap noen ganger begynner på en helt enkel måte: med et spørsmål, en tur i skogen og en kopp kaffe.