Det er lørdag formiddag, og Martin har bestemt seg for å gå en tur i skogen. Han har med seg en liten kurv, en kniv og en flaske med vann. Han håper å finne kantareller, for en kollega har fortalt ham at det finnes mye sopp i området.
Skogen er stille og grønn. Det lukter våt jord, mose og barnåler. Mellom trærne kommer det litt sollys ned på bakken. Martin ser små røde sopper, brune sopper og noen gule kantareller. Han vet at han ikke må spise sopp han ikke kjenner. Derfor plukker han bare kantarellene han er sikker på.
Martin liker å være i skogen, men i dag føler han seg også litt ensom. Han har bodd i Norge en stund, og han kjenner mange mennesker på jobben. Likevel er de fleste bare kolleger. De snakker sammen i pausen, og de ler av de samme tingene, men etter jobb går alle hjem til sitt.
Martin savner gode venner. Han lurer på hvordan voksne egentlig får nye venner. Skal han invitere en kollega på kaffe? Kan han spørre noen om de vil bli med på tur? Han er redd for å virke for ivrig. Plutselig hører han en stemme bak seg.
– Har du funnet kantareller?
Martin snur seg. Det er Jonas fra jobben.
– Ja, litt, sier Martin.
– Jeg går ofte på sopptur, sier Jonas. – Kanskje vi kan gå sammen neste helg?
Legg igjen en kommentar