Da Martin kom hjem fra jobb, så han en lapp på veggen ved postkassene. Han stoppet og leste på lappen.
DUGNAD I BORETTSLAGET
Lørdag 24. oktober kl. 11.00–14.00
Vi rydder uteområdet før vinteren. Vi skal rake løv, rydde i bodene, vaske fellesarealene og gjøre hagen klar for vinteren.
Ta gjerne med arbeidshansker og klær som tåler å bli skitne.
Etterpå serverer vi kaffe, brus og noe å spise.
Vi håper at så mange som mulig kan komme!
Hilsen styret
Martin leste lappen en gang til.
Dugnad?
Han hadde hørt ordet før, men han var ikke helt sikker på hva det betydde. Måtte han komme? Var dette en slags obligatorisk arbeidsdag? Og hvorfor skulle han jobbe gratis på en lørdag? Han tok et bilde av lappen med mobilen. På vei opp trappa møtte han naboen Ingrid.
– Skal du på dugnaden? spurte hun.
– Jeg vet ikke ennå, svarte Martin. – Må jeg?
Ingrid lo.
– Nei, ingen kommer og henter deg hvis du ikke møter opp. Men det er hyggelig hvis du blir med. Og det er en god måte å bli kjent med naboene på.
Martin tenkte på det. Kanskje dugnaden ikke bare handlet om arbeid. Kanskje dette også var en av de norske kodene han fortsatt prøvde å forstå.
– Da kommer jeg, sa han. – Men jeg har ingen rive.
– Det ordner vi, svarte Ingrid. – Det viktigste er at du kommer.
Fakta om dugnad
En dugnad er arbeid som mennesker gjør frivillig sammen uten å få betaling. Dugnad er vanlig i borettslag, idrettslag, skoler og organisasjoner. Man kan for eksempel rydde, male, vaske eller reparere noe sammen. Dugnad er ikke alltid obligatorisk, men mange opplever at det finnes en sosial forventning om å delta. For mange er dugnaden også en anledning til å møte naboer, snakke sammen og skape fellesskap.
Legg igjen en kommentar