Norwegian Studio

Nå skal jeg forklare noe som kan være litt vanskelig å forstå. Følg derfor godt med. Av og til lager dere setninger der dere ramser opp ting med komma mellom. Hva betyr det å «ramse opp»? Det betyr å lage en slags «liste» der man nevner flere ting samtidig. Noen ganger blir det feil i setningen når dere gjør dette. Det er fordi verbet dere bruker i den første setningen, ikke passer sammen med de ordene som kommer i neste setning. Se på eksempelet. Da blir det lettere å forstå hva jeg mener. Denne setningen er ikke riktig:

Jeg liker å handle klær på store kjøpesentre, matvarer og bøker.

Riktig setning:

Jeg liker å handle klær, matvarer, sportsutstyr og bøker på store kjøpesentre.

Bør hurtigmat og suppeposer forbys?

Dagens moderne mennesker er ulike på så mange måter. Vi lever i et mangeartet, pluralistisk samfunn. Men vi mennesker har også mange fellestrekk. De fleste av oss kjenner for eksempel ofte på at vi mangler tid. Vi opplever hastverk nesten hver dag, eller i hvert fall flere ganger per uke. I tillegg har vi dette til felles: Vi blir sultne, og vi trenger å spise regelmessig. Hvordan kombinerer så vi moderne mennesker vår travelhet med matlaging? Er vi i stand til å tilberede sunn og god mat til oss selv og våre nære i den grad vi bør? Eller tyr vi i for stor grad til hurtigmat med mye fett, sukker, olje og salt? Bør gatekjøkkenmat og posesuppe rett og slett forbys for å unngå at vår matkultur ødelegges og går i oppløsning? Min mening i denne saken er at hurtigmat ikke bør forbys, og jeg vil legge fram noen punkter og redegjøre for min mening i det følgende.

I vårt samfunn kan vi møte helseskadelige produkter og oppleve risiko for negativ påvirkning på nesten hvert gatehjørne. Vi kan havne på skråplanet, eller bli avhengige av alkohol og andre rusmidler. Vi kan bli halvkriminelle, dovne, grådige, selviske, innbilske og arrogante – og vi kan bli avhengige av spill og veddemål.  I tillegg kan vi for eksempel bli usosiale nerder og ensporede duster som bare vil tilbringe livet sitt på sosiale medier. Vi kan også falle for fristelsen og spise for mye hurtigmat og annen usunn mat. Svært mye i samfunnet vårt er uten tvil skadelig. Er veien å gå å forby alt som er skadelig, eller er det andre grep som må til? I mine øyne vil det ikke bøte på skaden å forby det som skader oss. Slik jeg ser det, må det en holdningsendring til. Slike endringer kan finne sted gjennom at vi mennesker klarer å være åpne og fleksible – og gjennom at vi blir gitt den riktige informasjonen. Staten bør være ansvarlig for slike holdningskampanjer, og vi enkeltindivider bør være velvillige, åpne og klare for å ta imot informasjonen.

I tillegg til at staten gjennom kampanjer kan bidra til at vi tar bedre valg for oss selv og vår helse, kan vi også hjelpe hverandre. Vi bør lære våre barn å lage mat fra bunnen av framfor å servere dem chips og hamburger som «belønning» og «noe ekstra godt». Vi voksne bør finne den riktige balansen mellom når det passer å ta seg en hamburger – og når man faktisk må orke å lage sunn og god mat med nok grønnsaker og ferske råvarer. Vi må rett og slett gidde å lage mat, og vi må sette dette høyere opp på prioriteringslisten. Om vi ikke gjør det, vil livsstilssykdommene florere – og nye sykdommer kan sannsynligvis også dukke opp. Vi må ta vår helse på alvor, og vi må vite hvordan vi gjør dette.

Utover dette er det viktig å huske på at det gamle ordtaket «alt med måte» fungerer godt i de fleste sammenhenger. Om man skeier ut en gang iblant, vil det ikke påvirke helsen i særlig grad. Om hurtigmat er unntaket og ikke regelen, vil de fleste klare seg godt. Man kommer langt med sunt bondevett – og den gylne middelveien er fortsatt å foretrekke.

I denne teksten har vi sett at det ikke nytter å forby alt som kan være skadelig. Det handler om at man må ha en sunn innstilling til det som er forbundet med risiko. Med en god porsjon fornuft og med et lyst hode, kan man unngå at man utvikler livsstilssykdommer grunnet usunt kosthold. Spør magen din hva den vil ha – og lytt godt til det svaret du får!