Professor Hedvig Holm hadde aldri hatt særlig sans for tilfeldige bekjentskaper. Hun foretrakk samtaler som ga henne noe å tenke på, og hun trivdes best sammen med mennesker som delte hennes lidenskap for forskning og vitenskap. Denne lørdagen hadde kollegaen Marianne overtalt henne til å delta på et arrangement om byutvikling. Hedvig hadde egentlig tenkt å arbeide hjemme, men hun visste at Marianne hadde rett i én ting: Det gjorde henne godt å komme seg ut blant folk.
Arrangementet fant sted i en gammel fabrikkbygning som nylig var blitt restaurert. Sollyset strømmet inn gjennom de høye, buede vinduene og falt mykt over de historiske murveggene. Hedvig ble stående og betrakte det vakre rommet. En gyllen solstripe traff det gråsprengte håret hennes idet hun løftet ansiktet mot vinduene. Hun kjente en uventet glede over å være akkurat der, omgitt av lys, historie og mennesker. Da en mann kom bort og begynte å fortelle om bygningens fortid, lyttet hun med oppriktig interesse.
Mannen het Einar Berg og var bygningsingeniør. Han hadde deltatt i restaureringsarbeidet og fortalte engasjert om gamle byggemetoder og utfordringene med å bevare historiske bygninger. Hedvig syntes det var interessant. Hun hadde alltid respektert praktisk kunnskap, selv om hennes eget liv var viet forskning og akademisk arbeid. Hun kunne imidlertid ikke huske sist hun hadde hatt så lyst til å fortsette en samtale med en mann som befant seg så langt fra hennes vante akademiske miljø. Det var denne uventede interessen som gjorde henne lettere foruroliget. Hun var ikke vant til å bli så nysgjerrig på mennesker hun knapt kjente, og slett ikke på noen som levde et så annerledes liv enn henne selv. Det var noe ved situasjonen hun ikke helt fikk tak på, og det likte hun dårlig.
Etter foredragene fortsatte de å snakke sammen. Einar hadde et varmt smil, en behagelig stemme og en ro som virket nesten avvæpnende på henne. Han var åpenbart fornøyd med sitt yrkesvalg og hadde ingen ambisjoner om en forskerkarriere. Hedvig beundret mennesker som viet livet sitt til vitenskapen, men hun visste selvfølgelig at samfunnet trengte langt mer enn professorer. Likevel var det noe ved denne mannen som forstyrret hennes vante forestillinger om hvem hun ønsket å omgås.
Da Einar foreslo at de kunne møtes til kaffe på tirsdag, kjente Hedvig en overraskende glede. Hun takket ja, men understreket at hun hadde en travel uke. Senere samme kveld forsøkte hun å konsentrere seg om en vitenskapelig artikkel, uten særlig hell. Tankene vendte stadig tilbake til bygningsingeniøren. Hun likte ikke denne følelsen av å miste herredømmet over sin egen oppmerksomhet. Før hun la seg, åpnet hun likevel klesskapet og begynte å vurdere hva hun skulle ha på seg på tirsdag.
Vokabularliste
- Et høyst upassende bekjentskap – en forbindelse eller et møte mellom mennesker som oppfattes som svært lite passende eller i strid med det man vanligvis forventer. Ordet høyst betyr her «svært» eller «i aller høyeste grad». I fortellingen brukes uttrykket med humor og ironi, fordi Hedvig selv synes det er overraskende at hun blir interessert i en mann som er så annerledes enn henne.
- Tilfeldige bekjentskaper – mennesker man blir kjent med uten at det er planlagt.
- En lidenskap – en svært sterk interesse eller begeistring for noe.
- Å restaurere – å sette i stand noe gammelt og forsøke å bevare det opprinnelige.
- Oppriktig interesse – ekte og ærlig interesse, uten skjulte hensikter.
- Å vie livet sitt til noe – å bruke livet sitt på noe man mener er særlig viktig.
- Et akademisk miljø – et miljø knyttet til forskning, universiteter og vitenskapelig arbeid.
- Foruroliget – bekymret, urolig eller usikker på grunn av noe uventet.
- Avvæpnende – noe som får en annen person til å senke forsvaret og føle seg mindre anspent.
- Å forstyrre noens vante forestillinger – å utfordre oppfatninger eller forventninger som en person er vant til å ha.
- Å omgås noen – å være sammen med noen eller ha sosial kontakt med dem.
- Å understreke – å framheve eller gjøre noe ekstra tydelig.
- Å miste herredømmet over noe – å miste kontrollen over noe man vanligvis klarer å styre.
Legg igjen en kommentar