Norwegian Studio

Anna og direktøren gikk ut av kontoret. Foran hotellet sto en stor lastebil. To menn bar inn esker med roser.
– Hvor skal vi sette dem? spurte den ene.
Direktøren åpnet munnen, men han sa ingenting. Anna så mot resepsjonen.
– Sett dem i det lille møterommet først, sa hun.
– Men det rommet skal brukes i morgen, sa direktøren.
– Ja, men akkurat nå må vi ha et sted til blomstene.
Direktøren nikket.
– Greit.
Grevinne Victoria kom etter dem.
– Rosene må stå kaldt, sa hun.
– Kaldt? spurte Anna.
– Ja. De må være fine til lørdag.
Direktøren så på Anna.
– Vi har ikke plass i kjøleskapet.
Anna begynte å le.
– Ikke legg skoene dine der denne gangen.
Direktøren lo ikke.
I resepsjonen ringte telefonen. En ansatt tok den.
– Det er fra den svenske gruppen, sa hun. – De vil vite om den store salen er klar på lørdag.
Direktøren tok seg til hodet.
– Selvfølgelig vil de det.
– Kan vi bruke en annen sal til festen? spurte Anna.
– Kanskje terrassen, sa direktøren.
Grevinne Victoria ristet på hodet.
– Nei. Hvis det regner, blir det katastrofe.
– Da må vi finne en annen løsning, sa Anna.
Plutselig kom en annen ansatt løpende.
– Vi har et nytt problem.
Direktøren sukket.
– Hva er det nå?
– De som er på kjøkkenet sier at de ikke kan lage middag til tre hundre mennesker.
– Hvorfor ikke?
– Fordi de allerede skal lage middag til hotellets andre gjester.
Det ble stille.
Grevinne Victoria så på Anna.
– Du finner en løsning, ikke sant?
Anna så på direktøren. Direktøren så tilbake på henne. Anna tok fram en notatbok.
– Greit, sa hun. – Først må vi vite hvor mange som faktisk kommer. Så må vi finne ut hvor vi kan ha festen. Og så må vi snakke med kjøkkenet.
– Og musikken, sa Victoria.
Anna stoppet.
– Musikken?
– Ja. Jeg har bestilt et orkester.
– Bra, sa direktøren.
I det samme ringte telefonen igjen.
Direktøren svarte.
Han lyttet noen sekunder. Deretter så han på Anna.
– Det var orkesteret.
– Hva ville de?
Direktøren svelget.
– De kan ikke komme på lørdag.
Anna lukket notatboka.
– Det var det vi manglet.