Norwegian Studio

– Hvor mange sa du? spurte direktøren.
Han lyttet litt til.
– To hundre?
Anna så på ham.
Direktøren la hånden over øynene.
– Ja, selvfølgelig. Vi skal prøve.
Så la han på.
– To hundre mennesker? spurte Anna.
– Ja. Grevinnen tror det kommer omtrent to hundre gjester.
– Men hvor skal alle være?
– Det er et godt spørsmål.
Direktøren reiste seg igjen. Han begynte å gå fram og tilbake på kontoret.
– Vi har restauranten, sa Anna.
– Den er for liten.
– Og den store salen?
– Den svenske gruppen skal bruke den på lørdag kveld.
Anna tenkte seg om.
– Kan vi flytte den svenske gruppen?
Direktøren stoppet.
– Kanskje. Men de bestilte for seks måneder siden.
I det samme banket det på døra.
En kvinne kom inn.
Hun hadde på seg en lang, grønn jakke og store solbriller. Bak henne kom en mann med tre kofferter.
– God morgen, sa kvinnen. – Jeg er Victoria.
Direktøren rettet seg opp.
– Grevinne Victoria! Velkommen!
Victoria tok av seg solbrillene og så seg rundt i rommet.
– Er dette Anna? spurte hun.
Anna ble overrasket.
– Ja, det er meg.
– Fint. Jeg har hørt at du er flink til å ordne ting.
Anna så på direktøren.
– Hvem har sagt det?
Direktøren smilte litt nervøst.
Victoria satte seg.
– Nå må vi snakke om festen, sa hun. – Den blir kanskje litt større enn jeg først trodde.
Direktøren lukket øynene et øyeblikk.
– Hvor mye større?
Victoria smilte.
– Kanskje tre hundre mennesker.
– Tre hundre? sa direktøren.
– Kanskje litt flere.
Anna så på ham. Han var helt stille.
– Og jeg har bestilt blomster, fortsatte Victoria.
– Hvor mange blomster? spurte Anna.
– Ikke så mange. Bare omtrent fem hundre roser.
Da banket det på døra igjen.
En ansatt stakk hodet inn.
– Unnskyld. Det har kommet en lastebil.
– Med hva? spurte direktøren.
– Blomster.
Anna så på Victoria.
Victoria smilte.
– Perfekt, sa hun.
Direktøren så på Anna.
– Nå forstår du hvorfor jeg trenger hjelp. Nå forstår du hvorfor jeg la skoen i kjøleskapet …
Anna nikket.
Hun begynte også å forstå at dette kom til å bli en lang og spesiell uke på hotellet …