Norwegian Studio

Læringssti:

Du er her: Om nordmannens sosiale og kulturelle kodesystem – Spørsmål til teksten –

Trollmor om nordmenn

Ingen kan bestride at Norge er et flerkulturelt land. Mange nordmenn lever i dag livet sitt i utstrakt kontakt både med såkalt etnisk norske og mennesker som har sin bakgrunn fra andre land. Det finnes imidlertid også en del nordmenn som fører det man gjerne kan kalle «en tradisjonell tilværelse» – uten særlig kontakt med innvandrere. Dette kan nok først og fremst gjelde den eldre generasjonen, og det handler også fortrinnsvis om mennesker som er bosatt i små bygder og tettsteder.

Det å skrive og mene noe om dette temaet kan være som å kaste en liten brannfakkel. Det kan virke kategoriserende å si at det er noen mennesker som er mer åpne enn andre. Det å være åpen regnes som et positivt karaktertrekk, og majoriteten vil sannsynligvis gjerne bli beskrevet som åpen. Like fullt vil nok veldig mange kunne enes om at ikke alle er like åpne. Det er nå en gang slik at mennesker har ulike holdninger til og synspunkter på det fremmede. Noen aksepterer og tåler det; andre elsker det og fascineres av det – og atter andre reflekterer ikke engang over hva som er norsk og «ikke norsk». Det flerkulturelle har blitt hverdagslig for dem.

Men det er også noen som setter strenge skiller mellom «det norske» og «det ikke-norske». Da opererer man gjerne med «vi» og «dem». Man kan for eksempel høre kommentarer som: «Er dette noen sånne utenlandske greier?», eller: «Jeg kan ikke noe med alt det nye som kommer. Jeg foretrekker det gode, gamle». Slike kommentarer kan virke uskyldige, men det reflekterer holdninger man har – både til det man opplever som «sitt eget» og «de andres». Noen ønsker og trenger kanskje å opprettholde en distanse. Man har behov for klare skiller. Grensen for hva som er akseptabelt å si og gjøre i møte med det ukjente, hva som er «litt på kanten» og hva som er rasistisk, kan være utfordrende å trekke opp. Grensen er ofte hårfin. I mange tilfeller opererer vi med en gråsone når det gjelder slike spørsmål. Det skal godt gjøres å finne et menneske som med rolig mine kaller seg selv for rasist, men vi vet likevel at rasismen eksisterer. Det betyr at rasistene også eksisterer. Rasismen finnes altså åpenbart, men hvor er rasistene – og hvem er de? Det kan være vanskelig å kalle en spade for en spade.

Vokabular

å bestride (verb) – å benekte, protestere mot eller hevde at noe ikke er riktig.
flerkulturell (adjektiv) – som består av eller omfatter flere kulturer.
utstrakt (adjektiv) – omfattende, stor eller betydelig.
en kontakt (substantiv) – forbindelse eller samhandling mellom mennesker.
såkalt (adjektiv/adverb) – som omtales eller betegnes på en bestemt måte.
etnisk (adjektiv) – som har med kulturell eller folkelig tilhørighet å gjøre.
imidlertid (adverb) – likevel, men eller derimot.
å føre en tilværelse (uttrykk) – å leve på en bestemt måte.
tradisjonell (adjektiv) – som følger gamle eller etablerte skikker og mønstre.
en tilværelse (substantiv) – livet eller måten man lever på.
først og fremst (uttrykk) – hovedsakelig, særlig.
fortrinnsvis (adverb) – hovedsakelig, helst eller i første rekke.
å være bosatt (uttrykk) – å bo fast på et sted.
ei/en bygd (substantiv) – et mindre lokalsamfunn, ofte på landsbygda.
et tettsted (substantiv) – et område med forholdsvis tett bebyggelse.
å kaste en brannfakkel (uttrykk) – å komme med en uttalelse som skaper sterke reaksjoner eller debatt.
kategoriserende (adjektiv) – som deler mennesker eller fenomener inn i bestemte grupper.
et karaktertrekk (substantiv) – en egenskap ved personligheten til et menneske.
en majoritet (substantiv) – et flertall, den største delen av en gruppe.
like fullt (uttrykk) – likevel, til tross for dette.
å enes om (verb/uttrykk) – å bli enige om noe.
ei/en holdning (substantiv) – en innstilling eller mening man har om noe.
et synspunkt (substantiv) – en mening eller en bestemt måte å se en sak på.
å tåle (verb) – å akseptere eller holde ut noe.
å fascineres av (verb/uttrykk) – å bli sterkt interessert i eller tiltrukket av noe.
å reflektere over (verb/uttrykk) – å tenke grundig gjennom noe.
å reflektere (verb) – å gjenspeile eller vise noe, for eksempel en holdning.
hverdagslig (adjektiv) – vanlig, naturlig eller en del av dagliglivet.
et skille (substantiv) – en forskjell eller grense mellom noe.
å operere med (verb/uttrykk) – å bruke eller ta utgangspunkt i bestemte kategorier eller begreper.
å operere med «vi» og «dem» (uttrykk) – å dele mennesker inn i en gruppe man selv tilhører, og en gruppe man ser på som annerledes.
å foretrekke (verb) – å like eller velge noe framfor noe annet.
uskyldig (adjektiv) – som ikke virker skadelig eller alvorlig.
å opprettholde (verb) – å sørge for at noe fortsetter å eksistere.
en distanse (substantiv) – en avstand, fysisk eller følelsesmessig.
akseptabel (adjektiv) – som kan godtas eller tolereres.
på kanten (uttrykk) – nær grensen for det som er passende eller akseptabelt.
å trekke opp en grense (uttrykk) – å bestemme eller tydeliggjøre hvor en grense går.
hårfin (adjektiv) – svært liten eller vanskelig å skille tydelig.
ei/en gråsone (substantiv) – et område der det ikke er helt klart hva som er riktig, galt eller akseptabelt.
det skal godt gjøres (uttrykk) – det er svært vanskelig eller lite sannsynlig.
ei/en mine (substantiv) – et ansiktsuttrykk.
med rolig mine (uttrykk) – med et rolig ansiktsuttrykk, uten å vise sterke følelser.
å eksistere (verb) – å finnes eller være til.
åpenbart (adverb) – tydeligvis, helt klart.
å kalle en spade for en spade (uttrykk) – å si rett ut hvordan noe er, uten å pynte på sannheten.