Læringssti: Informasjon → Du står her: Tekst 1 → Spørsmål til Tekst 1 → Tekst 2 → Spørsmål til Tekst 2 → Tekst 3 → Spørsmål til Tekst 3
Ungdom trenger mer søvn – men kan skolene gjøre noe med problemet?
Mange ungdommer møter trøtte på skolen hver eneste morgen. Noen har sittet oppe med skolearbeid, andre har brukt store deler av kvelden foran en skjerm. Men selv ungdommer som forsøker å legge seg tidlig, kan oppleve at det er vanskelig å sovne. Forskning tyder på at problemet ikke bare handler om dårlige vaner. Det har også en biologisk forklaring.
I ungdomsårene skjer det betydelige endringer i kroppens døgnrytme. Mens yngre barn ofte blir søvnige tidlig på kvelden, får ungdom gjerne behov for å legge seg senere. Samtidig forventes det at de møter på skolen tidlig om morgenen. Resultatet kan bli et betydelig underskudd på søvn gjennom skoleuken.
Folkehelseinstituttet har i en kunnskapsoppsummering fra 2026 pekt på at mange norske ungdommer sover mindre enn anbefalt på skoledager. Blant elever i videregående skole gjelder dette omtrent tre av fire. Ungdommene forsøker gjerne å kompensere ved å sove lenger i helgene, men dette kan igjen føre til at døgnrytmen forskyves ytterligere. Fenomenet omtales gjerne som sosial jetlag.
Spørsmålet er derfor om samfunnet i større grad bør tilpasse seg ungdommenes biologiske behov, i stedet for å forvente at ungdommene skal tilpasse seg en skoledag som ikke nødvendigvis samsvarer med deres naturlige døgnrytme.
Hva viser forskningen?
En omfattende internasjonal forskningsoversikt, publisert i tidsskriftet Pediatrics i 2022, undersøkte sammenhengen mellom tidspunktet for skolestart og ungdommers søvn, helse og utvikling. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 1,7 millioner deltakere.
Resultatene viste at senere skolestart var forbundet med lengre søvntid, mindre søvnighet og bedre psykisk velvære. Effektene varierte mellom studiene, men samlet tydet resultatene på at tidspunktet for skolestart kunne ha betydning for ungdommenes hverdag.
Forskerne understreket samtidig at slike sammenhenger må tolkes med forsiktighet. At elever som begynner senere på skolen, sover mer, betyr ikke nødvendigvis at en endret timeplan alene vil løse alle søvnproblemer.
Søvn påvirkes også av faktorer som stress, psykisk helse, fritidsaktiviteter, koffeininntak og bruk av digitale medier. En elev som legger seg svært sent hver kveld, vil ikke nødvendigvis få tilstrekkelig søvn selv om undervisningen begynner en time senere.
Det er dessuten forskjell på å dokumentere at et tiltak gir mer søvn, og å bevise at det fører til bedre skoleprestasjoner. En annen systematisk forskningsoversikt, som gjennomgikk 21 studier, fant sprikende resultater når det gjaldt sammenhengen mellom senere skolestart og karakterer eller prøveresultater.
Norske forskere undersøker problemet
Også i Norge har forskere begynt å undersøke hvordan skolen kan tilrettelegges bedre for ungdommenes søvnbehov.
Ved Universitetet i Bergen har forskere samarbeidet med skoler om prosjekter der de undersøker effekten av senere skolestart. Målet er blant annet å kartlegge om en mer søvnvennlig timeplan kan påvirke søvnlengde, konsentrasjon og fungering på dagtid.
En viktig del av forskningen er å undersøke om positive resultater fra internasjonale studier også kan overføres til norske forhold. Skolesystemer, transportordninger, fritidsaktiviteter og familievaner varierer mellom land, og tiltak som fungerer ett sted, fungerer ikke nødvendigvis like godt et annet.
Det finnes også praktiske utfordringer ved å endre skoledagen. Hvis undervisningen begynner senere, kan den også slutte senere. Det kan skape problemer for elever som har deltidsjobber, organiserte fritidsaktiviteter eller lang reisevei.
Endringer i skolens timeplan kan dessuten påvirke lærere, transporttilbud og familier med flere barn på ulike skoler.
Dermed blir spørsmålet om senere skolestart ikke bare et spørsmål om helse, men også om organisering og prioritering.
Et ansvar som ikke bare ligger hos ungdommene
Tradisjonelt har søvnmangel blant ungdom ofte blitt forklart med manglende selvdisiplin. Ungdom får gjerne beskjed om å legge bort telefonen, slutte å spille dataspill og legge seg tidligere.
Slike råd kan være fornuftige, men de tar ikke nødvendigvis tilstrekkelig hensyn til de biologiske endringene som skjer i ungdomstiden.
Forskerne mener derfor at det er nødvendig å se på både individuelle vaner og forholdene som omgir ungdommene. God søvn handler ikke utelukkende om hva den enkelte gjør før leggetid. Den påvirkes også av hvilke krav og forventninger samfunnet stiller.
Senere skolestart kan være ett av flere tiltak, men det finnes foreløpig ikke grunnlag for å hevde at det alene vil løse problemet.
Det forskningen derimot viser, er at ungdommenes søvnbehov fortjener større oppmerksomhet. Dersom store grupper systematisk får mindre søvn enn de trenger, bør man undersøke om det er ungdommene eller samfunnets organisering som først og fremst må endre seg.
Legg igjen en kommentar