Norwegian Studio

I dag skal vi gå mer enn tusen år tilbake i norsk historie – og samtidig undersøke Norge i dag.

Vi begynner med Egils saga og ser deretter nærmere på sagalitteraturen og det norrøne samfunnet. Men hovedspørsmålet er: Hva har denne gamle kulturarven med dagens Norge å gjøre?

Vi skal blant annet se på:

• ære, tillit og omdømme
• tinget, lover og demokratiske tradisjoner
• sagastilen og norsk kommunikasjonsform
• naturens plass i norsk identitet
• idealet om det selvstendige mennesket
• forholdet mellom norrønt, dialekter, nynorsk og norsk språkkultur
• hvordan vikingtiden brukes i moderne norsk identitet

Til slutt skal vi diskutere hvor mye av dette som faktisk kan føres tilbake til norrøn tid – og hvor mye som er forestillinger moderne nordmenn har skapt om sin egen fortid.

Egils saga – dikteren, krigeren og bråkmakeren

Egils saga er en av de mest kjente islendingesagaene. Den ble skrevet ned på Island på 1200-tallet, men handlingen foregår hovedsakelig på 900-tallet. Sagaen forteller om Egil Skallagrimsson og slekten hans. Egil er både kriger, bonde og dikter, og han reiser blant annet mellom Island, Norge og England.

Egil er ingen enkel helt. Han er sterk, voldsom, stolt og ofte vanskelig å ha med å gjøre. Allerede som barn viser han et voldsomt temperament. Han kommer stadig i konflikter, og i sagaen møter vi et samfunn der ære, slekt og lojalitet har stor betydning. En konflikt mellom to personer kan raskt bli en konflikt mellom familier og slekter.

Samtidig er Egil en svært dyktig dikter. Det gjør ham spesielt interessant. Han kan bruke fysisk makt, men han kan også bruke språket som våpen. Dikt kan brukes til å rose noen, håne en fiende eller påvirke mennesker med makt.

En kjent episode handler om at Egil kommer i hendene på den engelske kongen Eirik Blodøks, som har gode grunner til å ønske ham død. Egil redder livet ved å dikte et hyllingsdikt til kongen. Diktet blir dermed mer enn kunst. Språket får helt konkret makt: Det redder livet hans.

En annen side av Egil kommer fram når sønnen hans dør. I diktet Sonatorrek uttrykker han sorgen over tapet. Her møter vi ikke først og fremst den sterke krigeren, men et menneske som forsøker å håndtere en dyp personlig sorg gjennom diktningen.

Egil viser dermed flere sider ved mennesket i sagalitteraturen. Han lever i en verden preget av ære, vold og maktkamp, men også av kjærlighet, sorg, kunst og språk.

Sagaene og det norrøne samfunnet

Ordet saga betyr egentlig «det som blir sagt» eller «fortelling». Mange av sagaene ble skrevet ned på Island på 1200- og 1300-tallet, mens handlingen ofte foregår flere hundre år tidligere, særlig i vikingtiden og tidlig middelalder. Fortellingene hadde levd muntlig før de ble skrevet ned, og derfor kan vi ikke lese dem som nøyaktige historiske referater. De forteller både om fortiden og om hvordan mennesker senere ønsket å forstå og fremstille denne fortiden.

Islendingesagaene handler ofte om familier og enkeltmennesker. Vi møter kjærlighet og vennskap, men også sjalusi, hevn, maktkamp og langvarige konflikter. Slekt og sosial posisjon er viktige, og menneskets omdømme kan få stor betydning.

Sagaene har også en karakteristisk fortellerstil. Fortelleren forklarer ikke alltid hva personene føler. Store og dramatiske hendelser kan beskrives med få og nøkterne ord. Leseren må ofte forstå følelsene gjennom det personene sier og gjør.

Det norrøne samfunnet var svært forskjellig fra dagens norske samfunn. Det var hierarkisk, og det fantes både frie og ufrie mennesker. Slekt, kjønn, rikdom og makt bestemte hvilke muligheter et menneske hadde. Derfor skal vi være forsiktige med å trekke en rett linje fra vikingtiden til Norge i dag.

Likevel har den norrøne tiden fått en helt spesiell plass i norsk kultur og i nordmenns forestillinger om sin egen historie.

Ære, tillit og omdømme

I sagaene er ære og omdømme helt sentrale størrelser. Det betyr mye hvordan andre mennesker ser på deg. En fornærmelse kan være alvorlig fordi den ikke bare handler om følelser, men om sosial posisjon. Mennesker forventes å forsvare sitt navn, sin familie og sin ære.

Dagens Norge er ikke et æressamfunn av denne typen. Likevel finnes det interessante paralleller. Det står fortsatt sterkt å være et menneske andre kan stole på. Å holde ord, gjøre det man har sagt at man skal gjøre, og ikke fremstille seg selv som viktigere enn man er, blir ofte betraktet som positive egenskaper.

Samtidig har idealene endret seg radikalt. I dagens Norge forventes konflikter først og fremst å løses gjennom lover, institusjoner og samtale. Det som kunne gi status i sagasamfunnet, ville i mange tilfeller føre til straff i dagens samfunn.

Tinget, loven og forestillingen om likhet

Tinget hadde en viktig funksjon i det norrøne samfunnet. Her kunne konflikter behandles, lover formidles og avgjørelser tas. Tinget var ikke et demokrati i moderne betydning. Samfunnet var preget av store forskjeller i makt og status, og ikke alle hadde samme mulighet til å delta.

Likevel har tingtradisjonen fått en viktig plass i fortellingen om den norske politiske kulturen. Norge er i dag et samfunn der rettsstaten, politisk deltakelse, kompromisser og tillit til institusjoner står sterkt.

Det er fristende å trekke en rett linje fra det norrøne tinget til dagens demokrati. Historisk blir dette for enkelt. Men det er interessant at tinget har blitt en del av fortellingen Norge har om seg selv: forestillingen om at mennesker møtes, diskuterer og løser konflikter gjennom regler i stedet for at én hersker bestemmer alt.

Den nøkterne sagastilen og den norske kommunikasjonsformen

Sagaene er kjent for sin knappe og nøkterne stil. Selv dramatiske hendelser kan beskrives uten lange følelsesmessige forklaringer. Mennesket viser hvem det er gjennom handling.

Dette kan minne om en kommunikasjonsform mange forbinder med norsk og skandinavisk kultur. Store ord og sterke følelsesutbrudd har tradisjonelt ikke alltid blitt verdsatt. Det kan være positivt å være rolig og behersket og ikke gjøre for mye nummer av seg selv.

En nordmann som er svært fornøyd, kan for eksempel si: «Det var ikke så verst.»

Det betyr selvfølgelig ikke at norsk understatement kommer fra sagalitteraturen. Men likheten er interessant fordi den viser hvordan gamle tekster kan få oss til å reflektere over dagens kommunikasjonsformer og kulturelle idealer.

Naturen som en del av identiteten

I sagaene er naturen aldri langt unna. Havet, kulden, fjellene, været og de store avstandene påvirker menneskenes liv. Naturen kan være farlig, men den gir også muligheter. Menneskene reiser over havet, dyrker jorda og må tilpasse seg landskapet og klimaet.

Naturen har fremdeles en helt spesiell plass i norsk identitet. Friluftsliv, hytteliv, ski, fjellturer og nærheten til havet er ikke bare fritidsaktiviteter. De inngår også i forestillingen om hva det vil si å være norsk.

Uttrykk som «ut på tur, aldri sur» og «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær» sier noe om dette idealet. Den gode nordmannen skal helst tåle litt kulde og regn.

Igjen må vi være forsiktige med å si at dette kommer direkte fra vikingtiden. Men forestillingen om den robuste nordmannen som lever nær naturen, passer godt sammen med bildet moderne nordmenn har skapt av sin norrøne fortid.

Den selvstendige nordmannen

Et annet viktig ideal i norsk kultur er forestillingen om det selvstendige mennesket. I norsk historie har den frie bonden fått en særlig viktig plass. Bonden som eier eller arbeider på sin egen jord og ikke står med lua i hånden foran makten, har vært et sterkt symbol.

Denne forestillingen ble spesielt viktig på 1800-tallet. Etter flere hundre år i union med Danmark skulle Norge bygge en tydeligere nasjonal identitet. Da ble middelalderen og den norrøne tiden viktige. Her kunne man finne fortellinger om en tid da Norge hadde egne konger, egne helter, egne litterære tradisjoner og en sterkere politisk selvstendighet.

Fortiden ble derfor ikke bare studert. Den ble også brukt til å bygge det moderne Norge.

Fra norrønt til dagens norske språksamfunn

I vikingtiden og middelalderen snakket menneskene i Norge varianter av det språket vi i dag kaller norrønt. Gjennom århundrene forandret talespråket seg, og det utviklet seg forskjellige dialekter i ulike deler av landet.

Samtidig skjedde det noe annet med skriftspråket. Norge var i union med Danmark i flere hundre år, og dansk ble etter hvert språket som ble brukt i blant annet administrasjon, litteratur og skriftlig undervisning. Da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, snakket folk norske dialekter, mens det etablerte skriftspråket i stor grad var dansk.

På 1800-tallet ble språk derfor en viktig del av spørsmålet om hva det ville si å være norsk. Hvis Norge var blitt en egen stat, burde landet også ha et eget norsk språk?

Ivar Aasen reiste rundt i Norge og undersøkte dialektene. Han ønsket ikke bare å gjøre dansk mer norsk. I stedet bygde han et nytt skriftspråk på norske dialekter. Han mente at særlig dialektene kunne føre den norske språktradisjonen videre, fordi de hadde utviklet seg fra det eldre norske språket uten å bli erstattet av dansk som daglig talespråk. Dette skriftspråket ble først kalt landsmål og heter i dag nynorsk.

En annen vei førte etter hvert fram til bokmål, som har sin historiske bakgrunn i det danske skriftspråket i Norge, men som gradvis ble fornorsket.

Dermed har Norge i dag to norske skriftspråk: bokmål og nynorsk.

Historien kan også hjelpe oss med å forstå hvorfor dialektene står så sterkt i Norge. Det finnes ikke ett norsk talemål som alle forventes å bruke i offentlige sammenhenger. En stortingspolitiker fra Trøndelag kan snakke trøndersk, en professor fra Bergen kan snakke bergensk, og en programleder fra Nord-Norge kan bruke sin nordnorske dialekt.

Dialektene er derfor ikke bare lokale måter å snakke på. De har også fått en viktig plass i norsk kultur og identitet.

Når vi snakker om den norrøne språkarven i dagens Norge, betyr det altså ikke at nordmenn fortsatt snakker norrønt. Det betyr at dagens norske dialekter har utviklet seg gjennom en lang historie fra eldre norsk, og at denne historien fikk stor betydning da Norge på 1800-tallet skulle skape en tydeligere nasjonal og språklig identitet.

Vikingene i det moderne Norge

Vikingene er svært synlige i dagens kultur. Norrøne navn og symboler brukes innen turisme, sport, musikk og populærkultur. Vikinger opptrer i filmer, TV-serier og dataspill, og forestillingen om vikingen brukes også når Norge presenteres for resten av verden.

Men den moderne vikingen er i stor grad en kulturell konstruksjon. Noen egenskaper blir framhevet: styrke, mot, eventyrlyst, selvstendighet og evnen til å overleve under vanskelige forhold. Andre sider ved det norrøne samfunnet passer dårligere inn i bildet vi ønsker å ha av oss selv og får mindre oppmerksomhet.

Dermed blir spørsmålet ikke bare hvem vikingene egentlig var. Det blir også interessant å spørre:

Hvorfor er vikingene fortsatt viktige for oss?

Når et moderne samfunn forteller historier om sin egen fortid, velger det samtidig hvilke historier det ønsker å ta med seg videre. Sagaene forteller derfor ikke bare noe om menneskene som levde for tusen år siden. Måten vi leser og bruker sagaene på, kan også fortelle noe om Norge og nordmenn i dag.

Oppgaver til samtale og diskusjon

1. Egil – helt eller antihelt?

Hvordan vil dere beskrive Egil Skallagrimsson? Hvilke egenskaper ville blitt sett på som positive i hans eget samfunn? Hvordan ville en person som Egil blitt oppfattet i Norge i dag?

2. Språk som makt

Egil klarer i en situasjon å redde livet sitt ved hjelp av et dikt. På hvilke måter kan språk gi makt i dagens samfunn? Tenk for eksempel på politikk, medier, arbeidsliv og sosiale medier.

3. Ære og omdømme

Ære og omdømme er svært viktig i sagaene. Hvor viktig er omdømme i dagens Norge og Sverige? Har sosiale medier gjort omdømme viktigere igjen på en ny måte?

4. Tinget og demokratiet

Kan vi se det norrøne tinget som en tidlig demokratisk tradisjon, eller blir dette en forenkling av historien? Hva er forskjellen mellom tinget og et moderne demokrati?

5. «Det var ikke så verst»

Mange forbinder norsk og skandinavisk kommunikasjon med nøkternhet og understatement. Kjenner dere igjen dette? Er det forskjeller mellom Norge og Sverige?

6. Nordmannen og naturen

Hvor viktig er naturen for norsk identitet i dag? Er nordmenn virkelig mer opptatt av natur og friluftsliv enn mennesker i andre land, eller er dette også en fortelling nordmenn liker å fortelle om seg selv?

7. Dialekter i Norge

Hvorfor tror dere dialektene har fått en så sterk offentlig posisjon i Norge?

8. Hvilken fortid velger vi?

Når nordmenn snakker om vikingtiden, blir mot, styrke, sjøfart og eventyrlyst ofte framhevet. Hvilke sider av det norrøne samfunnet snakker vi mindre om? Hvorfor?

9. Nasjonale fortellinger

Alle land har fortellinger om hvem «vi» er. Hvilke forestillinger finnes om den typiske nordmannen og den typiske svensken? Hvor kommer disse forestillingene fra?

10. Hva lever videre?

Velg ett trekk fra teksten – språk, natur, selvstendighet, tillit, omdømme, nøkternhet eller politisk kultur. Diskuter om det er rimelig å knytte dette til den norrøne fortiden, eller om forbindelsen først og fremst er noe vi har skapt i ettertid.