Etter den første arbeidsdagen går Martin til bussholdeplassen. Han er sliten i hodet, men likevel er han godt fornøyd. Han har møtt mange nye mennesker, og han har hørt mange nye ord. Han innser at han har mye å lære, men samtidig kjenner han også at det er mye han faktisk forstår.
Det står mange mennesker på busstoppet. Martin stiller seg ved siden av dem. Ingen av dem snakker sammen, og de fleste ser på mobilen. En kvinne har på seg hodetelefoner, og en mann står med en kaffekopp i hånda. Når bussen kommer, slipper alle som er inne i bussen først ut. Deretter går folk inn. Ingen presser seg fram. Martin finner et ledig sete. Mange mennesker sitter alene med sekken sin på setet ved siden av seg. Det er mange ledige plasser på bussen, og Martin setter seg alene. Etter noen stopp blir bussen imidlertid fullere. Da tar de fleste bort sekkene sine, men noen blir likevel sittende med vesker på setet. Martin synes det er litt rart, og han tar sin sekk på fanget. På neste holdeplass kommer en eldre dame inn. Martin reiser seg med en gang.
«Vil du sitte?» spør han.
«Nei takk, det går fint», svarer hun og smiler.
Martin blir stående et øyeblikk. Skal han sette seg igjen? Damen ler litt.
«Bare sitt, du!»
Martin setter seg. Han er ikke helt sikker på om han gjorde noe riktig eller galt.
Legg igjen en kommentar